
Det er merkelig å tenke på at Venezia, som i dag er avhengig av turisme for å overleve, engang var en selvstendig republikk
og en av Europas mektigste byer. Skipene rullet inn i byens havn fullastet med krydder og skatter fra Østen, og innbyggerne
smykket ut bygningene og lagde det ene palasset mer overdådig enn det andre. Overalt finner man kunstverk fra denne tiden,
både i selve arkitekturen, og i de talløse museene, galleriene, kirkene og palassene.
Venezia kan ved første øyekast virke som en ustrukturert labyrint av smale gater, kanaler og broer på kryss og tvers. Og visst
er det lett å miste oversikten; det vil de fleste oppleve hvis de rusler rundt på egenhånd. Men ikke vær redd for å gå deg
vill, det er faktisk en opplevelse vi anbefaler alle besøkende!
Et godt utgangspunkt er å bruke den S-formede Grand Canal som orienteringspunkt og huske de seks bydelenes beliggenhet i forhold
til den. I nord ligger Cannaregio, i øst San Marco og Castello, i sørvest ligger Dorsoduro og i vest San Polo og Santa Croce.
Markusplassen – Piazza San MarcoDet naturlige startpunktet er Piazza San Marco eller Markusplassen. Dette er stedet der de fleste av oss får sitt første møte
med byen. Det kalles gjerne for Venezias hjerte. Napoleon kalte plassen Europas storstue. Venetianerne selv kaller den bare
Il Piazza. De fleste turistene starter og avslutter sitt Venezia-besøk her. Om dagen vrimler plassen av guidede turgrupper,
selgere, fotografer og duer.
Canalettos maleri fra 1730 kunne likegjerne vært et fotografi fra 2008. Kilde: Wikipedia
Utenfor de eksklusive og rådyre restaurantene står ofte en strykekvartett og underholder sine gjester med klassisk musikk.
Prisnivået her er atskillig høyere enn i resten av byen, så vær forberedt på et lite prissjokk hvis du faller for fristelsen
og setter deg på
Caffe Florian og bestiller en kaffe eller
birra grande. Caffe Florian har ligget uforandret midt på Markusplassen siden 1720.
Ved Markusplassen finner du også verdensberømte attraksjoner som
Markuskirken, Dogepalasset, den 99 m høye Campanile og Sukkenes Bro. Ved vannkanten ligger gondolene tett i tett og tilbyr turistene halvtimesturer
til høye priser. Utsikten mot Isola Di San Giorgio Maggiore og dens gotiske kirke på andre siden av Bacino Di San Marco er
strålende.
Bydelen Castello i VeneziaFortsetter du den flotte promenaden østover fra bryggene ved Markusplassen, kommer du snart til bydelen Castello, som har veldig
få turister sammenlignet med San Marco. Her finner du blant annet Arsenale, som for noen hundre år siden var et av verdens
største industrianlegg og skipsverft. Herfra seilte den venetianske marinen ut i byens stormaktsdager. Like ved siden av ligger
det historiske sjøfartsmuseet, og lengre øst er det flere stille, grønne parker med skilpaddedammer, statuer, fontener og
blomsterhager. Parken Giardino Publico ble beordret anlagt av Napoleon i 1797. Helt i øst ligger fotballbanen som Venezias
middelmådige fotballag spiller sine hjemmekamper på.
Piazzale Roma og bydelen Cannaregio i VeneziaPå motsatt side av byen, helt i vest, finner du endestasjonen for alle bilistene, Piazzale Roma, og jernbanestasjonen. Begge
har forbindelse med fastlandet via en lang bro over lagunen. Nord for Piazzale Roma, jernbanestasjonen og Grand Canal finner
du det kanskje mest autentiske Venezia, bydelen Cannaregio. Her ligger de fleste av byens rimeligere restauranter, fredelige
smågater og noen arkitektoniske perler av kirkebygg. Klesvasken henger til tørk på snorer tvers over gatene.
Ghetto - jødekvartaletPå bryggene på nordsiden av øya ligger Fondamenta Nove, der det regelmessig går båter til de andre øyene i lagunen. Her finner
du kvartalet Ghetto, der jødene i sin tid ble pålagt å oppholde seg. I ettertid har uttrykket ghetto blitt ensbetydende med
en bydel der en fremmed folkegruppe har samlet seg. På grunn av folketallet ble man nødt til å bygge ut i høyden. Ghetto er
av den grunn det eneste området i byen med boligbygninger på over seks etasjer. Store deler av Shakespeares skuespill ”Kjøpmannen
i Venedig” er lagt til denne bydelen.
Venezia har bare fire broer over Grand Canal. Den sentrale og mest kjente av disse er Ponte di Rialto, som forbinder San Marco
med bydelen San Polo. Området ved Rialtobroen er byens gamle handelssentrum, og her finnes fortsatt hundrevis av markedsboder
som selger alt fra glassvarer, karnevalsmasker og suvenirer til eksklusive juvelerbutikker, skobutikker og motebutikker. Her
er også frukt-, grønnsak- og fiskemarkeder. Ellers preges området av kafeer og restauranter. I San Polo ligger byens største
piazza utenom Markusplassen, Campo de San Polo. Her er også huset som visstnok skal ha vært hjemmet til den legendariske Casanova.
Santa Croce og Dorsoduro i VeneziaI den ikke fullt så turistbesøkte bydelen Santa Croce ligger byens nest største kirke,
Santa Maria Gloriosa dei Frari fra 1300-tallet. Kirken har praktfulle kunstverk av mestere som Titian, Donatello og Bellini.
Til sist har vi den sørvestlige bydelen, Dorsoduro, mest kjent for sine kunstgallerier Accademica og
Guggenheimmuseet. Campo Santa Margherita med sine mange kafeer og terrasser er blitt et samlingssted for byens studenter og trekker også til
seg yngre turister. Dette er bydelen for å rusle rundt på måfå i trange smug og over broer og kanaler med hyppige stopp på
små vinbarer hvor du for en gangs skyld i løpet av ditt Veneziaopphold vil bli positivt over barregningen.