REISEBREV FRA LONDON
Innsendt av Morten Heiberg
Vi er en gjeng gutter som elsker fotball og da i særdeleshet Engelsk fotball Vi er det mange kaller anglofile, men vi liker
også fotball generelt. Det var forresten under bryllupsmiddagen til en av våre medlemmer 18. august 2001 at ideén om å arrangere
en årlig tur til England kom opp. Navnet ble selvfølgelig Club-England. Vi satte opp lover og regler for
ditt og datt og bestemte at den første turen skulle skje om litt over ett år.
Vi hadde i utgangspunktet ett problem, vi holdt ikke alle sammen med ett og samme lag, derfor bestemte vi oss for å prøve
å se flest mulig stadioner når vi først tok turen over. Vi prøver allikevel å etter beste evne å finne et lag som noen enten
liker eller hater, slik at vi får litt engasjement rundt selve kampen. Til nå har vi vært i London, Manchester, Newcastle,
Southampton og Liverpool som vi besøkte i fjor da vi overvar byderbyet mellom Liverpool og Everton. Vi har sett alt fra 2.
div til det ypperste av det ypperste i Premier League. Vi passer også på å få med oss litt kultur når vi er "over there".
Vi har blant annet reist med tog over fra Newcastle til Edinburgh for å oppleve slottene, vi har sett hva Liverpool har å
tilby året før de skulle være den europeiske kulturhovedstaden sammen med Stavanger.
Vi er ikke typiske museums travere, ei heller er vi å se alt for ofte på teatre, men litt kultur i små menger er vi veldig
keene på å få med oss. I år gikk turen til London for tredje gang. Det fine med London er at det er relativt billig å ta flyet
dit, samt at det er et enkelt sted å reise til andre byer fra. I år tok vi toget til Derby for å se de spille mot Tottenham
på lørdag, mens vi på søndag inntok Stamford Bridge for å se oppgjøret mellom Chelsea og Liverpool.
LONDONS BESTE ØL HETER IKKE DET "PINT" ?
Det var en spent gjeng som inntok Novotel Hotel i London etter taxi turen fra Heathrow en torsdag i februar. Etter en kjapp
innsjekking gikk turen til en av Londons 4000 tradisjonsrike puber for en "pint of beer". Vi er ikke alle like stive i Engelsk,
men vi skjønte relativt fort at pint er det engelske ordet for øl og ikke ølsort, som den tidligere LSK spilleren Frank Strandli
trodde da ringte hjem like etter han hadde skrevet under for Leeds United på begynnelsen av 1990-tallet. Jeg smakte et godt
øl i England: Det heter PINT. Og når vi moinger(pluss noen andre tullinger) drikker øl, så er ikke kortstokken langt unna.
Etter øl, mat og noen kortrunder var det tid for natti-natt. Vi skulle nemlig bruke store deler av fredagen til litt kultur.
Og vi hadde fått selveste GP- Jostein Pedersen til å guide oss rundt i London denne dagen og da gjaldt det å være i topp shake.
GUIDET TUR MED JOSTEIN PEDERSEN
Det er ikke til å legge under en stol at en del av gruppen var litt skeptiske til å bli guidet rundt av Melodi Grand Prix-kongen
Jostein Pedersen. Han er som mange veit en person som man enten liker eller rett og slett hater å høre på. Til vår alles overraskelse
ble det en knalltur.
Jostein er sossial så det holder og vi fikk servert mange gode historier og mye nyttig informasjon. Det var innlagt tid til
å stoppe å nyte det fine været og ta attraksjonene nærmere i ettersyn. Vi benyttet en minibuss og satt behagelig alle mann.
Turen startet Nord i London hvor vi bla. kjørte forbi husene til Kate Moss og Paul McCartney. Disse er som alle sikkert skjønner
verdt millioner av pund, men det rare med London er at midt blant alle disse rikingene så har byen gått inn og kjøpt leilighetskompleks
hvor de fattige kan leie for i underkant av £ 70 i mnd.(dvs under NOK 800,-) Ikke alle som heller veit at ¼ av London består
av grønt areal. Det finnes ca 150 parker og vi kjørte forbi mange, men best husker jeg den som lå 80 meter over havet. Høres
kanskje ikke så høyt ut, men det er faktisk så høyt at du ser utover store deler av London.
Det som er litt kjedelig med London er at du må ta deg god tid når du skal fra a til b i sentrum. Det er ikke noe problem
å skaffe deg taxi, det finnes tross alt over 15.000 av dem, men det er køer over alt. Da er det litt snodig å tenke på at
alt ikke går så fort fremmover som vi skulle ønske oss når man for 200 år siden med hest og kjerre hadde en gjennomsnitt fart
som ligger ca10 km over dagens biltrafikk. Men det må jo også bli trangt når millioner av mennesker skal transporteres fra
et sted til ett annet hver dag.
London er vel kanskje det stedet i verden hvor man finner mennesker fra flest forskjellige steder samlet på et sted. I hovedstaden
bor det 11 millioner mennesker pluss de mange ulovlige innvandrerne og turistene. Her er det over 300 morsmål samlet på ett
sted. I enkelte skoler snakkes det over 100 forskjellige språk. Vi fikk som dere kanskje skjønner en del info, men vi fikk
også mange pauser til å komme oss ut og se en del av fasilitetene London har å by på.
Tower Bridge måtte vi selvfølgelig få med oss. Alle har hørt om London Bridge, men det er Tower Brigde som er den fine av
de to. Jeg vil sent glemme den fantastiske bygningen til St Pauls Katedral. Bygningen ble til i perioden 1675-1710 og er en
utrolig skue med hele sine 108 meter. Mindre imponerende er det heller ikke å se Palace Of Westminister, en bygning som har
over 1000 rom og 3 km med korridorer. Dette er stedet hvor det Britiske Parlamentet holder sted.
Dronning Elisabeth ll har sitt tilholdssted på Buckingham Palace, mens statsministeren holder til i Downing Street 10. PS:
Har du dårlig tid, men har lyst å få med mest mulig er en tur i London eye absolutt å anbefale. Ironisk nok rakk ikke vi det
denne gangen, men har fått vite av mange at det er en ting du bare må få med deg. Glem Madame Tussauds og andre attraksjoner
hvor du må stå en evighet i kø for å komme inn og når du først er inne så står du søren meg som sild i tønne der også. Neste
gang vi besøker London er London eye helt klart en av våre mål for turen.
LONDON EYE
London Eye er et stort pariserhjul som ligger like ved elven Themsen.
Det er verdens største og har en høyde på 135 meter. På en klar solskinnsdag er det mulig å se 40 km i hver retning. Hjulet
går hele tiden og hver hele runde tar ca 30 minutter.
I FOTSPORENE TIL BEATLES
Det kanskje morsomste stedet vi "besøkte" var fotgjenerovergangen i Abbey Road hvor platecoveret til Beatles plate Sgt. Peppers
som kom ut i 1969 er tatt. Her ligger også studiet bandet spilte inn de fleste av sine plater i perioden 1962-1970. På murveggen
utenfor får turister og fans alle som en lov til å skrable ned sine hilsener til sine helter, noe vi selvfølgelig benyttet
anledningen til å gjøre. Det rare er at verdens mest kjente fotgjengerovergang ikke er skiltet i det hele tatt, det er nærmest
umulig å oppdage den hvis en ikke kommer i kontakt med en kjentmann som veit hvor den er.
En liten historie fra da vi gikk over er at på bussen dit så ble det nevnt at Paul McCartney gikk barfot over, og da spratt
lille Tom Hagen opp og sa at det måtte han også gjøre. Grunnen var like enkel som dum, han påsto at han var den beste av oss
til å synge, noe også mange mente om Beatles Paul. Nå fikk vi aldri testet ut om Tom er best på å synge, men for de av oss
som har hørt han på karaoke bar, så må jeg nok si at i så tilfelle står det ikke all verden til med resten av gruppen.
Her er en grei side som man kan få litt info om Beatles og Abbey Road.
FYR PÅ PEISEN ÅRET RUNDT
Vi besøkte også East End hvor vi var på et marked før vi tok en øl på en av de mange pubene i nærheten. East End er et sted
for arbeiderklassen og det mest særegne med stedet er at pubene alltid og til enhver tid tenner opp i peisen. Det har ikke
noe å si om det er 20 kalde eller 20 varme, peisen tennes uansett opp.
Det fine er at mange av disse turistattraksjonene ikke koster penger, men du bør ta deg god tid og for all del ikke prøve
å gape over alt på en gang. Da er det faktisk bedre og planlegge å spare penger til en ny tur ved en senere anledning. Det
høres kanskje ut som vi ble feed up med info fra Mr Jostein Pedersen, men nei det ble vi ikke, vi fikk akkurat nok info uten
at det gikk inn det ene øret og tøyt ut av det andre før han var ferdig med setningen.
Selve turen ble avsluttet med en nydelig lunch på en italiensk restaurant i Soho. Etter en 5 ½ times tur takket vi for følge.
Jeg kan på vegne av alle som var med på turen anbefale på det sterkeste en guidet tur med Jostein Pedersen. Jeg gir han terningkast
5. Det er en sterk femmer som kun gis til de som fortjener det. Dere kan se
hjemmesiden hans her.
FOTBALLKAMP I DERBY
Lørdag var det tid for fotballkamp. Vi stod relativt tidlig opp, spiste frokost og gjorde oss klare for den 1 ½ time lange
togturen fra London til Derby. Når vi så fant et kortbord så gikk togturen raskt som bare det. Etter en ti-femten minutters
gange fant vi Pride Stadium som banen til Derby heter. Da var det bare å gå inn, ta seg en øl eller to før kampen, suge in
atmosfæren som er på engelske kamper og nyte spillet.
Dessverre var det ingen av oss som har et forhold til verken Derby eller Tottenham, men vi fikk uansett se tre mål rett foran
oss som satt bak det ene målet. Fine plasser og bra liv gjorde kampen til en hyggelig opplevelse. At det var Tottenham som
vant kampen 3-0 var det ingen som brydde seg om, men er det alltid gøy å se mål.
Hyggelig var det å se at over 33. 000 tusen fulgte oppgjøret til tross for at Derby ligger desidert sist på tabellen Målscorere
for Tottenham var Keane(68 min), Kaboul(81 min) og Berbatov (90 min
str). I denne kampen holdt faktisk bunnlaget Derby godt følge med Tottenham helt til de slapp inn det første målet et stykke
ut i andreomgang.
Vi ville ikke stresse med å reise hjem derfor tok vi oss god tid til en matbit og en pint før vi satte oss på toget til London.
STORBRANN LIKE I NÆRHETEN
Når vi nådde hotellet kjente vi det luktet røyk og etter ha slått på tv viste det seg at det var en storbrann 600-700 meter
fra der vi bodde. Vi gikk opp på rommene våre i 9 etasje og kunne med egne øyne se toppen av brannen. Dessverre gikk det puber,
butikker og mange hundre boder tapt, men heldigvis gikk ingen liv tapt, men flere hundre mistet jobben sin.
STORKAMP I LONDON
Etter lørdagens kamp var alle ved godt mot. Søndagens oppgjør mellom Chelsea og Liverpool på Stamford Bridge var for halvparten
av gruppa turens høydepunkt. Ville Chelsea gå på sitt første hjemmetap på 76 kamper, eller ville Chelsea nærme seg Manchester
United og Arsenal. Kampen startet ikke før kl 16.00 så vi rakk å slappe av med frokosten før vi tok en tur til Oxford Street
for litt handling før kampstart.
Dessverre åpnet ikke butikkene før kl 12.00, men vi rakk i stedet å ta en tur innom den verdens kjente kjeden Hollywood Planet.
Etter ha tørket tørsten med en kaffekopp bar det rett til en fire etasjes butikk stinn av leker. Dessverre eller kanskje rettere
sagt gudskjelov fikk vi ikke alt for god tid slik at innkjøpene ble gjort på typisk mannfolk vis, dvs raskt, uten å tenke
så mye på det ene eller andre. Vi hadde tross alt en kamp vi skulle rekke i god tid. Vi hadde en billett til overs og måtte
selge den før vi nådde stadion. Dette var på ingen måte et problem, det stod nok av folk som ville kjøpe en billett til dette
klassiske oppgjøret mellom to av Englands beste lag. Litt over 41.000 mennesker inkl 8 gutter fra Club-England samlet seg
sammen til oppgjøret endte målløs, men til tross for ingen mål hadde et snev av nerve i seg.
Dessverre manglet begge lag sine goalgettere i Drogba og Torres. Nærmes mål var faktisk en nordmann ved navn John Arne Riise
som nikket tilbake til keeper fra fire meters hold, to minutter før slutt. Etter kampen gikk vi på restaurant og koste oss
før vi tok tuben tilbake til hotellet.
13 KLUBBER BARE I LONDON
Det er ingen tvil om at London er som himmelen for fotballinteresserte. Byen har 13 klubber, hvorav fem i Premier League (
Arsenal, Chelsea, Fulham,Tottenham, og West Ham.) Man har åtte lag i de lavere divisjonene(Barnet, Brentford, Charlton, Crystal
Palace, Leyton Orient, Millwall, QPR, og Watford. I tillegg kommer det mange klubber utenfor ligaen og lag som holder til
20-30 min unna. Reading ligger f.eks kun 20 min med buss unna.
Mandag var det bare å spise frokost før vi tok taxi til Heathrow og hjemreisen hjem til gamlelandet.
Nå er det bare å begynne å spare til neste tur som går om ett års tid. Hvor er usikkert, men vi har ikke vært i England nest
største by enda, så det kan fort ende med at vi reiser til Birmingham for å se en av helgens største helter i Engelsk fotball,
nemlig tremålscorer John Carew. Only time will show.
